Marte Spangen skriver om Skottestad!

Marte Spangen fra Løten i Hedmark, hun har skrevet en hovedoppgave om arkeologi der hun blant annet har skrevet om funn på Skottestad. Jeg har vært i kontakt med henne og fått lov til å ta med et utsnitt på hjemmesiden vår.  Under legger jeg ved koselig e-post fra henne. Jeg håper at vi skal få et bilde av gjenstandene fra museet. Da vil du finne det på denne siden.

Red.

 

Jeg har nok ingen lokal tilknytning til Hamarøy, jeg kommer fra Løten i Hedmark, men jeg har skrevet hovedfagsoppgaven min om materiale fra Nord-Norge, fordi jeg har studert arkeologi ved Universitetet i Tromsø. I forbindelse med oppgaven har jeg kjørt rundt og sett på funnsteder i Nordland, Troms og Finnmark, blant annet på Hamarøy. Det var en stor opplevelse å se den vakre naturen og snakke med de trivelige folkene der. Blant annet snakket jeg på telefonen med Eyolf Apold og Arvid Sivertsen i Hamarøy historielag, og de var veldig imøtekommende, selv om de dessverre ikke kjente til funnet eller hadde noen flere opplysninger om det. Bildet er tatt under utgraving på Melkøya, Hammerfest sommeren 2001
 

Mvh

Marte

 

SKATTEFUNNET (EDELMETALLDEPOTET) FRA SKOTTESTAD, HAMARØY

 

Utdrag fra Edelmetalldepotene i Nord-Norge. Komplekse identiteter i vikingtid og tidlig middelalder (Marte Spangen, hovedoppgave i arkeologi, Universitetet i Tromsø, 2005):

 

19. Skottestad, Hamarøy (C. 2555-2557)

Innhold: To halsringer og en ringspenne.

Datering og proveniens: Begge halsringene er tvunnet og har triangulære endeplater som er festet direkte til ringkroppen. Dette er den vanligste teknikken i Norge (Hårdh 1996:47 og Tab. 1). I motsetning til de aller fleste halsringene i Nord-Norge, som har låser bestående av to hekter (Hårdhs type a), har Skottestad-halsringen en låsemekanisme bestående av en hekte og en løkke (Hårdhs type b). I følge Hårdh er dette en østsvensk tradisjon (ibid.:51). Halsringer av denne typen dateres vanligvis til vikingtid/ 900-tallet i Norge (for eksempel Rygh 1885, Stenberger 1958, Hårdh 1996). Den ene halsringens endeplater har avrundet form, noe som er vanlig i Finland, Karelia og Estland (Hårdh 1996:47). Østlige halsringer dateres til mellom 1030 og 1300-tallet (Bäcksbacka 1975:85, 86, Kivikoski 1964:289, Sarvas 1986:136, Stenberger 1958:85, 87, Abb. 48). Ringespennen er en hesteskospenne i sølv, en fasettert ring med opprullede ender. Den er ornert med punkter langs ytterkanten, riller langs eggen på deler av ringen, og trekanter fyllt med opphøyde sirkler på nålefestet og de opprullede endene. Dette er en velkjent finsk-ugrisk type, som dateres til vikingtid (Gjessing 1927:24-26).

 
Funnsted og funnomstendigheter: Funnet er gjort rundt 1860 på gården Skottestad. Det lå ute i åkeren under en stor stein det måtte tre mann til for å bryte opp. Gjenstandene er utstilt på Kulturhistorisk Museum i Oslo.

 

 

KORT OPPSUMMERING AV TOLKNINGEN AV FUNNET

Funnet fra Skottestad, Hamarøy, er et av 28 funn som defineres som edelmetalldepoter fra vikingtid og tidlig middelalder (ca. 800 – 1200 e. Kr.) i Nord-Norge. Det er funnet et stort antall slike depoter i Norden, Østersjøområdet og De britiske øyer fra denne perioden. Depotene inneholder sølv, men også noe gull. De aller fleste er funnet helt tilfeldig av folk som har holdt på med nybrottsarbeid eller hentet ut stein fra ei ur eller lignende. Funnene har ikke tilknytning til graver. Det er spesielt for de nordnorske depotene at de inneholder mange østlige gjenstander.

Tidligere tolkninger har ofte lagt vekt på ”skattenes” økonomiske verdi, og sett dem som en form for penger. Men i jernalderen var ringsmykker av gull og sølv verdighetssymboler som ble gitt som gaver mellom representanter for eliten i samfunnet, for å markere vennskap og allianser. I sagaene og de andre skriftlige kildene fra perioden finner vi mange eksempler på at halsringer og armringer nevnes i sammenhenger som har med makt og ritualer å gjøre. Jeg tror derfor at smykkene ble brukt i en spesiell type byttehandel der målet var å oppnå sosial status.

Jeg tror heller ikke at disse tingene ble gravd ned og gjemt bort som skatter. Tradisjonen med å legge slike ringsmykker i jord, ur, myr osv. er eldgammel, og kan følges helt tilbake til bronsealder (1800 – 500 f. Kr.). Bronsealderdepotene tolkes ofte som offer til gudene, som del av en fruktbarhetskult. Jeg tror at depoter fra vikingtid eller tidlig middelalder, som det på Skottestad, var en videreføring av denne offertradisjonen, og at tingene ble nedlagt i et forsøk på å inngå vennskap og allianser med høyere makter, slik man gjorde med eliten blant menneskene.

Under gulv i gamle kirker kan man noen ganger finne store mengder mynter fra middelalderen. Dette kan være en slags videreføring av offertradisjonen, men etter innføringen av kristendommen skulle gull og sølv komme Kristus og kirken til gode. Etter hvert som pengeøkonomien ble alminnelig utbredt  i middelalderen, endret folks holdning til mynter og gull og sølv seg, og depoter fra senere perioder må nok helst ses som gjemte skatter.

Hovedoppgaven min leveres våren 2005, og vil etter hvert bli tilgjengelig i sin helhet via nettsidene til Institutt for arkeologi, Universitetet i Tromsø.

                                                                                       Marte Spangen, Hamar, 10.03.2005