|
8.mars var det utdeling av Havfrueprisen 2006 på Himmel & Hav, og Bente Melby på Ness fikk prisen. Nedenfor leser vi komiteens beretning som kultursjef Helga Wiik leste opp før hun utdelte prisen. Denne kvelden var det samlet over 50 kvinner på Himmel & Hav, og det var stor stemning. Marianne Apold holdt en knakende god tale og Brassjentene slo an tonen til en hyggelig kveld. Det var populær Quiz under ledelse av Anniken Nilsen og et toppet lag i sofakroken vant og fikk en stor pose seigdamer i premie. Litt forsinket nettopp p.g.a.quizen var det utdeling av Havfrueprisen til Bente. Vi har også tatt med talen av Marianne Apold.
Lengre ned på siden er det bilder av messingjentene og fra utdelingen. |
|
Det er mange som hadde fortjent en pris. Det har ikke vært vanskelig å finne kandidater. Personen vi har valgt ut er en verdig havfrue.
Vi håper prisen oppfattes som det den er; en positiv oppmerksomhet; vi setter pris på deg!
Vi bor i en liten kommune, hvor hvert enkelt menneske er viktig!
Mellom Hamsund og Skutvik bor det i underkant av 300 mennesker med stort og smått.
Ca 55 % av disse er hunkjønn.( ca 160 – 170 stk).
Vi trenger mange flere.
Vi trenger mange flere kvinner.
Vi trenger mange flere sterke kvinner.
Vi trenger mange flere sterke, uredde kvinner.
Vi trenger mange flere sterke, uredde kvinner som tar et tak når det er nødvendig og som står han av når livet byr på uvær.
Vi trenger mange flere som deg, Bente på Ness!
For 12 år siden flyttet du nordover med tre barn. Sammen med Svein har du vært med på å bygge opp en flott campingplass, til glede for mange turister og også for oss fastboende. De fleste av oss har nok tatt seg en dukkert i bassenget på campingen.
I tillegg har du hatt jobb utenom, du har vært aktiv i politikken og i lokalmiljøet.
Så kom uværet. Du ble alene, og fikk ansvar for campingplass, en fjøs full av kyr, og hus og heim. Og sorgen! Mange ville nok gitt opp. Ingen ville syntes det hadde vært rart om du avviklet fjøsen, campingen eller begge deler.
Du gjorde ikke det! Du har ikke gitt opp!
Du fortsatte med det du og Svein begynte på.
Og du tenker framover. Stadig utvidelser/ forbedringer og nye prosjekter .
Du er en ressursperson! Du er sterk! Du er framtidsrettet!
Himmel og hav, kor imponert vi er!!!!
Du fortjener en pris! Gratulerer!!
![]() |
Kjære vakre dame.Gratulerer så masse med dagen alle sammen. Då ho Bente sport me om og sei nån ord i anledning dagen mått e verkelig sætt me ne og tænk over – ka betyr 8.mars førr me? Då e gikk på Universitetet va det en flott dag - venninna mi ho Unni markert alltid dagen med og ta på se den røde strømpebuksa. Alle vi jenten gikk rundt og smila tell kværandre og gratulert kværandre med dagen og følt at vi va en del a nokka større enn oss sjøl- Et stort fellesskap a jenten førr - jenten nu og jenten som sku kom. Nu har åran gått- og strømpebuksa tell ho Unni har nok endt opp som malefilla i ei eller anna oppussing... Vi jenten har alle blitt dame- og vi dame har ikkje tid, har ikkje overskudd, har ikkje råd, vi skal bare... skal bærre jobb litt meir, tren litt meir, finn oss sjøl, finn drømmemannen. Når e va lita og vokst opp på Skutvika hadd damen alltid tid. Plassen va full a flotte sterke dame som kunn vev matte, lag sirupsbrøskiv, driv butikk, lær oss å dans, sy klea, driv søndagsskola, dame som hadd epletre i hagen, som hekla og strekka tell basaren og korpset og samla inn tell redingsselskapet. Mødrene vårres sto alltid på- de jobba fulltid og styra i huset. samtidig som det aldri va nei i derres munn om vi ongan vil lag en klubb, eller sku på svømming eller mått ha kostyme tell karneval... Og e kan aldri husk at de va utbrent... Eller at de mått på SPA... Men sliten va de nok! Ka hadd så de her damen som e som ”moderne” dama føle at e har mesta? E trur vi må tebake tell fellesskapsfølelsen. Det og løft i lag og sjå at det nøtta. At kvær og en e vektig å har sett og tellfør. E har alltid vor så stolt når e har førrtælt om heimbygda mi- og førr mange har det nok hørtes ut som om e har førrtellt skrøna når e førtell om folkan her og ka de får tell. (ho Unni med den røde strømpebuksa kalla oss førresten bærre førr Hamsungalleriet!) E valgt og fløtt tellbake hit førr at savne i me har vor så sterkt. Pulsen min vil slå etter pulsen i naturen her- og e vil at Skutvika og Hamarøya og det unike som finnes her også skal finnes førr jenten som kommer etter oss. Dokker som sett her e en heilt spesiell sort! Fantastiske dame som har bært med se felleskapet fra damen førr. Dokker har førrvalta det på beste måte og lagt tell dokkers eget. Dokker har holdt ved like det unike og e e sekker på at ongan som voks opp her i dag sett igjen med sammen følelse av mangfold og trygghet som e bar med me ut i verden den gangen e reist her i fra. 8 mars e en vektig dag førr kvinner over heile verden på så mange måta. Men førr me e det dagen kor e vil feir ”søsterskapet”. Dagen kor vi tenke på damen førr oss og damen som skal komme – og på kor heldig vi e som har kværandre. Så skål vakre dame - og takk! |
|
|