STEDSUTVIKLING

Skutvik og omegn

Resymé fra arbeidsmøter: Styringsgruppen, gruppeledere, kommunen, og arkitekt.

Tid:                      Tirsdag 19. oktober 2004, kl 2000 - 2230.

Møtested:                  ”Himmel & Hav”.

Formålet med møtet var å presentere analyse og skisseløsninger for Skutvik

Håkon B Bø, arkitekt fra Miljøverksted Nord, tegnet Skutviks historiske utvikling og kjente framtidsvisjoner. Han viste en analyse av stedets fysiske kvaliteter, muligheter og områder med særlige behov for tiltak (”sårflater”). Områdene ble delt inn seks ”utviklingsområder”, hvert med flere aktuelle tiltak eller delområder.

Deretter viste Håkon B Bø fire idéskisser som illustrerte utfordringene og virkemidler som kan bidra til løsningene. De ble vist som diskusjonsgrunnlag, og ikke som endelige forslag til løsninger.  Hefter med kopi av analyse og skisser ble delt ut på slutten av møtet.

Tre hovedhensyn bak skissene:

·        Skutviks sjel
Eksempel: Hvordan kan lakseslakteriet utvikle seg i havna slik at havneområdet likevel beholder sin ”sjel”?

·        Gjøre Skutvik mer attraktivt
Eksempel: Hvor bør det bygges eller anlegges for å utvikle stedet som reiselivsdestinasjon?

·        Opplevelser
Eksempel: Hvordan kan opplevelseskvalitetene på Skutvik tas vare på og suppleres?

Som et apropos ble det referert til ”Forstudie for Hamsuns Rike som reisemål”, fra Mimir, juni 2004, s 30. Tranøy har gjennomført stedsutviklingstiltak, og framheves som

”…et godt eksempel på hvordan et lite sted kan utvikles med sterk attraksjonskraft for besøkende. Årsaken til at Tranøy fremstår som så attraktivt, er at utviklingen ser ut til å ha skjedd på stedets egne premisser, slik at ”stedets sjel” er ivaretatt. Slik trofasthet mot det opprinnelige er basis i all destinasjons- eller resortutvikling.”

Det er tidligere i stedsprosessen for Skutvik sagt at:

”En hovedstrategi bør være å få besøkende til å komme til Skutvik på grunn av stedets egne attraksjoner og opplevelsestilbud, uavhengig av ferga.”

Det betyr at Skutvik, ut fra sitatet fra Tranøy, må ta noen skritt tilbake og reparere noen av sårflatene, samtidig som det må settes klare premisser for nye innslag, f. eks lakseslakteri, slik at Skutvik bevarer sin ”sjel”. Tilsvarende dominerer biloppstillingen ved ferga områdene i Åkervika. Nedgang i fergetrafikken eller ikke; fergeområdet trenger en estetisk oppgradering.

Idéskissene tok opp følgende tema:

Skisse 1, kaia: Der veien kommer ned til kaia, går det gamle veiløpet helt ned i sjøen. ”Mura”, en flat steinvorr, utgjør selve starten på den gamle vegen fra Skutvik. Den er et symbol for stedet. Området rundt bør bli velstelt og offentlig tilgjengelig. Det er plass til parkering og det er satt av mer luft rundt hovedhuset (flyttet fra Rombaksbotn).
Det er ryddet opp i produksjons- og lagerbygg. Vegtraseen langs kaia er trukket mer inn mot berget, slik at det blir en egen lastegård og venteplass for trailere.
Den gamle gjestegården er delt opp slik at den ytre lagerdelen fjernes og erstattes av fryselager og andre industribehov. Industrikaia stenges av. Transportkaia lenger sør holdes tilgjengelig for alle. Områdene langs veien og sør for industrien blir opparbeidet i det gamle havnemiljøets skala. Kanskje kan taket av hallene benyttes til ”brygger”/overnattingsanlegg og/eller spa??
Urvika kan bli et mindre lager/havneområdet, for skjell eller kystflåtens behov.

Hovedhensyn: Når området utvikles videre, må alle aktuelle trafikkgrupper på havet og både industri og andre hverdagsgjøremål på land ivaretas godt.

Skisse 2, Åkervika: Flytebryggeanlegg og feriehus/buer langs kystriksvegen (og drivstoffsalg). Bebyggelse her er til liten ulempe, men kan få stor effekt i sentrum. Det bygges gjestebrygge innafor fergekaia. Deler av Åkervika graves opp som strand/lysfjære, og jordet får permanent opparbeiding med musikkpaviljong (skute), sandvolleyball, sittegrupper, beplantning etc. Riksvegen strammes opp forbi butikk/kafé, og svinger ned til fergeområdet. Fergeområdet får variert opparbeiding. Parkeringsområdet ved venterommet får parkmessig karakter og strammere parkering.

Hovedhensyn: Fergeområdet skal bli mer attraktivt, både for reisende i høysesongen, og når trafikken er liten. Åkervika skal ha større bredde som rekreasjonsområde, både for reisende og fastboende. Grunneierforholdene må gjennomgås.

Skisse 3, Moloen, Sandan, Gjestegården: Steinbruddet fra molobyggingen ble sprengt ut for dypt, men en husgruppe bygd på påler rundt et tredekke kan ”reparere” området. Selv om området er værhardt, kan det bli like fint som strandområdet nedenfor Gjestegåtrden. Området inn mot bergveggen kan bli aktivitetsområde og park hvis det tilføres jordmasser. Bergveggen kan utvikles til et solfangeranlegg… Beliggenheten for et reiselivsanlegg kan benytte mat- og servicetilbudet på Gjestegården og nærheten til skulpturlandskap og ev. båtutleie i en utbedret småbåthavn bak moloen.

Hovedhensyn: Området preger førsteinntrykket av Skutvik når du kommer fra sjøen. Det har større potensiale til reiselivsformål enn industriformål.

Skisse 4, Trekanten: Når du kommer landeveien gir ”Øversletta” eller ”Trekanten” et ødslig inntrykk. Selv om det totale inntrykket av Skutvik er bra, overskygger lett slike store, åpne areal de fine småskala områdene som er typisk for Skutvik. Arbeidet med å så til sletta har bedret inntrykket. Det skal stor innsats til for å ta i bruk hele arealet som aktivitetsområde. Slik innsats vil gi større effekt for stedet om den rettes inn mot ”Apold-sletta”/Åkervika.
Skisseforslaget halverer Trekanten ved å la kjørevegen gå rett over sletta, mens den gamle vegtraseen beholdes som gangveg. Trekanten foreslås bebygd med småboliger, utleieboliger eller ungdomsboliger etc.
Resten av Øversletta  blir en park med trær, (ball)sletter, mye grønt, og en grusbane ned mot bekken som er skøytebane om vinteren. Felles uteareal for småboligene kan være på Øversletta.

Hovedhensyn: Området preger førsteinntrykket av Skutvik når du kommer landeveien. Det kan romme flere formål enn fritidsformål. Forretningsområdet bør holdes samlet nærmere sjøen.

Noen reaksjoner og kommentarer til skissene fra møtedeltagerne:

Er det riktig å fjerne 80-tallsbygget fra Jespersengården ved en videreutvikling av lakseslakteriet?

Liggeplasser for kystflåten må ligge skjermet (i moloen?)

Kan det fylles mer i moloen? (På skjæret).

Kan fritidsbebyggelse trekkes opp på oversiden av ”Kystriksvegen”?

Kan vegen legges bak Gjestegården?

Stedsutviklingsbrakka??

Aktuelle strakstiltak

Nå må det jobbes med

·        å sette opp vegskilt på Skutvik og Nes (Hvem?) (Behov for ”oppskrift”?)

·        å lage sandvolleyballbane (til våren?), (hvem?)

·        å sette opp stedsutviklingsbrakka (før ungdommen mister trua på prosjektet!)

·        å fortsette å samle ressurspersoner i lokalmiljøet med kompetanse som kan utvide opplevelsestilbudet på Skutvik og Nes

·        å følge opp forstudien for Hamsuns Rike. Sørge for at folk fra Skutvik får være med på samlingene som skal arrangeres, og at satsing på Skutvik som reisemål blir med i programmet (strategiene utformes nå, så pass på muligheten)

·        å innlede drøftinger med eierne til utviklingsarealer i sentrum, med hensikt å få til avtaler slik at områdene blir tilgjengelige for stedsutvikling.

·        å melde inn Nesstien og en ny sti fra Skutvik rundt Steinsland til Nesveien som aktuelle Kyststier (Salten Regionråd, Salten Friluftsråd) samt Vågsstien gjennom Steinslandsvatnet Naturreservat, som en del av en rundløype, hvor retur på sjøen er ett alternativ. – Om ønskelig kan Bjørn Godal fra SFr. Delta på neste møte. Ta kontakt med ham.

- - -

Onsdag 20. september var det befaring på Nes og i Sommerdalen.

Miljøverksted Nord gikk gjennom områdene sammen med Tor J Langås fra kommunen og Nils Arne Johansen og Bente M Ness over kulturstien, forbi Straumen og til campingplassen.

Bente Kristiansen og Reidulf Pettersen viste fram Sommerdalen.

Begge områder har stor opplevelsesvariasjon og flotte utviklingsmuligheter. Det er utrettet mye langs stien langs Nesstraumen. Prosjektene trenger en runde med (re)organisering.

Tid:                      Onsdag 20. september 2004, kl 1800 - 2100.

Møtested:                  ”Himmel & Hav”.

Deltagere:                  Bård Marthinussen                 

                                    Kjell Fredriksen                      Viggo Aspvik

                                    Håkon B. Bø

Formålet med møtet var å følge opp ønsket fra forrige stedsutviklingssamling om 

” … å samle ressurspersoner i lokalmiljøet med kompetanse som kan utvide opplevelsestilbudet på Skutvik og Nes til et miniseminar.”

Arbeidsinnsatsen fra deltagerne var stor gjennom tre stive timer. Det startet med å drøfte felles motiv og mål, og endte med at hver enkelt formulerte sin egen beslutning om forandring (for å utvide opplevelsestilbudet) etter også å ha vært gjennom problemstillingen ”Er det verdt strevet?” Forhåpentligvis fører beslutningene Skutvik/Nes nærmere både et Vikingsenter, galleri, ungdomsklubb, naturfotopresentasjoner, og opplevelse av stillhet.

Noen momenter innledning, bakgrunn og gjennomføringen av miniseminaret var:

Generell strategi

En hovedstrategi bør være å få besøkende til å komme til Skutvik på grunn av stedets egne attraksjoner og opplevelsestilbud, uavhengig av ferga.

Arbeidsgruppa Reiseliv

”… Gruppa foreslås omdøpt til ”Reiseliv, kultur og opplevelser”. Det undersøkes hvordan det kan opparbeides et nettverk mellom ressurspersoner i lokalmiljøet med kompetanse som kan utvide opplevelsestilbudet på Skutvik og Nes. … Eierne av Himmel & Hav er aktuelle drivkrefter i denne organiseringen. De må i så fall inviteres med på videre møter i gruppa.”

Motivasjon.

Kraften som driver oss til handling. Skutvik er i en overgangsfase. Skal vi vente og se hva som skjer, eller skal vi velge framtid for Skutvik?

Trinn 1: Avklare individuell motivasjon. (20. oktober)

Trinn 2: Organisering og gjennomføring. Senere, oppfølging av seminaret 20. oktober.

Arbeidsopplegg (utdrag av oppgavene) Utgangspunkt: Personlig planlegging. KAD

1. Felles motiv og mål?
2. Mine mål: Du er en person med kompetanse som kan utvide opplevelsestilbudet på Skutvik. Skriv ned hva slag kompetanse du har, som du kan dele med besøkende
3. Refleksjoner. Hvilke krav stiller dette til deg, og hva blir de største utfordringene?
4. Målsammenheng. Hva må vi gjøre for å nå målet? Enkeltvis.
5. Hva må til for å lykkes?
   Mål – Mine forutsetninger, egenskaper, ferdigheter, kunnskaper – Ressurser, tid, penger, ideer – Muligheter, nettverk, erfaring – disiplin? – Ønske, motivasjon, engasjement.
6. Dette kan hindre meg.
   Mål – Hindringer hos meg – hos andre – av ikke personlig art
7. Dette kan hjelpe meg.
   Mål – Behov for hjelp – Dette kan jeg gjøre selv – Denne hjelpen kan jeg få hos andre mennesker – Disse organisasjonene kan hjelpe meg – Øvrig hjelp
8. Aller siste runde: Vil du virkelig bidra med din kompetanse som kan utvide opplevelsestilbudet på Skutvik og Nes?
   Hvilke konsekvenser får det for deg selv og andre?
   - Følger/konsekvenser for meg selv. Fordeler/ulemper
   - Følger/konsekvenser for familien. Fordeler/ulemper
   - Følger/konsekvenser for andre (venner, kolleger…). Fordeler/ulemper
   - Reaksjoner fra omgivelsene. +/-
   Hva er det verste som kan skje?
   Ser framtiden bedre ut?
   Er det verdt strevet?
9. Beslutning. Dette er beslutningen min. Beskriv hvordan din beslutning om forandring skal se ut.

Til neste gang:

Siden det ikke har skjedd så mye i arbeidsgruppene siden sist, kan det være lurt å bla tilbake til forrige resymé.

NB: Det haster med å få skannede gamle bilder, og sammendrag av nyere og eldre historie i digitalt format.

Arbeidet videre

OBS: Neste besøk fra Miljøverksted Nord er forandret til  18.-20. januar.